Å eie et øyeblikk - danseimprovisasjon
Gjennom å arbeide med improvisasjon, gis det en mulighet til å få fram hva en tydelig personlig tilstedeværelse betyr i scenekunst, i tillegg til hvordan utøveren i en improvisatorisk setting utsetter seg for valg, usikkerhet og risiko i hvert øyeblikk.
Kropp og sinn er uløselig knyttet sammen. Vi erfarer livet gjennom kroppen og det å være bevegende påvirker sinnstilstanden. Så selv om utøveren ikke kun kan være det ene eller det andre, disse aspektene må belyses hos utøveren for at improvisasjon skal bli noe mer enn en form. Det er samspillet mellom disse som skaper improvisasjon – det er selve forutsetningen.
Improvisasjon som scenisk uttrykk
Det improviserte uttrykket betyr at utøveren må gi tillit til det intuitive personlige valget, samtidig som materialet effektivt må tolkes, redigeres og klargjøres like snart som det oppstår. Forestillingen uttrykker utøvernes opplevelse der og da, samtidig som utøverne trenes for å gjøre ”de rette” valgene, dvs. ivareta komposisjon, flyt, rommet og det oppståtte konsept.
Scenisk improvisasjon gir muligheter for å arbeide med nærvær, lytting, kommunikasjon, aksept og kreativ respons. Utøverne gis en selvstendig scenisk valgfrihet til å reagere eller ikke å reagere, utforske og utfordre tid og varighet, dvele ved fragmenter, og leke med tidsforskyvninger. Uttrykket kan bevege seg inn i uforutsigbare landskap, skape komplekse strukturer som ikke kunne oppstått på annen måte enn gjennom improvisasjon.